Smerte betyr ikke slutten
Har du kjent på så mye smerte, eller sorg, at du nesten har mistet troen på at det noen gang kan bli bedre?
To ganger så langt i livet har jeg erfart smertelige prolaps i korsryggen med mye nervesmerter. Det siste har vart i seks måneder, og er nå på retur, og det kjennes helt fantastisk. Første gangen jeg fikk det var det absolutt mest smertefulle. Til tider var det så ille at vi vurderte ambulanse og sykehus. Jeg kunne knapt bevege meg og jeg tålte ikke de kraftige smertestillende. Anbefalt behandling gjort vondt til ekstremt vondt. De mest intense smertene varte i så mange uker at jeg til slutt fikk tanker om at jeg aldri kom til å bli bra igjen. Det er slike tanker som lett følger med smerte og sterk motgang.
Den første tiden lå jeg i senga og på en sofa veldig mange timer av dagen. Det ga meg anledningen til å be, lese, og tenke. Og det var det eneste jeg klarte. Visjonen til min tjeneste hadde lagt død ett års tid, men gjennom denne stille tiden våknet noe i meg igjen. Smerten ble ikke slutten, tvert imot ble det begynnelsen på noe.
Jeg kom til å tenke på at slik opplevde kanskje disiplene det også da de fikk et møte med Jesus etter oppstandelsen. Bare kort tid før korsfestelsen snakket han om det som skulle skje og at det var best for dem at han dro. Det må ha vært helt merkelig å høre Jesus tale slik. Hvordan kunne det være bedre at han gikk bort, underforstått at han skulle dø. Alle deres håp og drømmer ville vel dø med ham. Alt de hadde ofret og gitt av sin tid, smerter de hadde kjent på, spørsmålene og håpet. Det må ha vært fryktelig vondt å høre at det snart var over og at Jesus mente det var best slik.
Jesus så smerten deres og han trøstet dem med at sorgen skulle vendes til glede. Han sammenlignet det som skulle skje med en fødsel. Det innebærer stor smerte å føde, men det er ikke slutten, det er bare begynnelsen på et nytt liv.
Etterhvert kunne jeg gå korte, rolige spaserturer rundt gården her vi bor og plutselig på en slik tur får jeg tydelige tanker og løsninger for tjenesten min som har lagt død lenge. Alt som har vært tåkelagt ble klarere. Jeg tror det var frukten av en lang ørkenvandring og mange uker med hvile og stillhet.
Det å følge drømmer og kall, det å våge, det kan absolutt bringe med seg lange ørkenvandringer og være svært smertefullt. Og mens man befinner seg der er det lett å tenke at det er over. Jeg er ikke helt igjennom hverken smerten eller ørkenen, og jeg har andre smerter som ikke er fysiske, en type sorg jeg bærer på over uløste ting, men jeg ser en oase der fremme og jeg vet at ørkenvandringer tar slutt. Det har jeg erfart igjen og igjen og det erfarte israelsfolket også.
Så i dag ville jeg dele med deg at smerte eller sorg betyr ikke slutten, det kan tvert imot bringe frem nytt liv.
Ønsker du å sikre deg gratis inspirasjon og påfyll så er det lurt å følge Liv til Ord på epost. Som takk får du en gave. Sjekk denne linken.
