Legen som gråt

I dag vil jeg dele et stykke med deg som kanskje skal med i en bok jeg jobber med. Det jeg skriver om skjer i et land i Sør Amerika da vi skulle bli foreldre til vårt fjerde barn. Jeg tenker at budskapet i denne lille historien er at Vårt JA kan få ringvirkninger inn i evigheten. 

Legen tok oss i hendene og møtte øynene våre. Jeg husker at alle barna var helt stille, som om de også skjønte at dette var en hellig stund. Som foreldre var vi nok litt ekstra fokusert og hadde nok bittelitt hjertebank. På dette kontoret skulle vi få informasjon som vi trengte for å bli foreldre til vårt fjerde barn. Ei som ikke var helt lita, og trengte rullestol i hverdagen.

Legen satte seg og sa på spansk, med oversetter tilstede.

- Jeg har ventet med glede for å treffe denne merkelige familien fra Norge. Her er dere med tre barn fra før, klar for et fjerde. Uten at han sa noe mer skjønte vi hva han ville si. «Dere har ikke bare lette dager foran dere, likevel kommer dere». Så ble øynene som akkurat hadde gitt oss sånn ro, blanke.

Historien og detaljene han forteller videre gir oss nok en gang fornemmelsen av at vi var i Guds timing og i Hans ledelse. Nok en gang blir våre drømmer og ønsker satt inn i en større hensikt.

Tårene til legen rørte oss. Når jeg tenker tilbake på dette nå så kommer tankene mine om Jesu tårer. Flere steder skildres det at Jesus gråter. Folkemengden som han fikk medynk med, de som var uten hyrde. Når han står på Oljeberget og ser ut over Jerusalem. I historien om Lasarus står det at Jesus blant annet ble beveget. Jeg tror Jesus var i det rommet sammen med legen og oss den dagen i 2008. Om jeg kunne ha sett ham fysisk hadde jeg kanskje sett en Jesus som også felte noen tårer. Tårer som snakket glede, tårer av bevegelse. Kanskje beveget det Gud selv at vi hadde valgt å sette vår lit til Ham. Det var tross alt det som gjorde at vi befant oss i dette rommet alle sammen. Tro og tillit tror jeg rører dypt i vår Fars hjerte.

Jesus så også fremtiden, hvilke ringvirkninger alt dette kom til å få og fremdeles vil få. Kanskje han så alle som ville bli oppmuntret, få tro og håp og se noe større enn det menneskelige gjennom vårt ja. Akkurat slik han ønsker å bruke ditt ja, til å gi håp og tro til mange.

Det kan hende legen bare var rørt over at vi skulle adoptere nok et barn, men gjennom samtalen fikk jeg en fornemmelse av at han så noe mer. Han så ikke bare en merkelig familie som tok uvanlige valg. Han fikk se gjennom tårene at dette pekte på noe større. Kanskje så han en familie som hentet kraften et annet sted enn i seg selv. Som tok valg basert på noe annet enn fornuft. Alt sammen pekte bort fra oss og mot himmelen, på Han som ble født i en stall fordi herberget var fullt. På han som valgte å komme ned, istedenfor å be oss streve med å komme opp. Det var som om legen fikk se at det var Han det hele handlet om.

Ønsker du å sikre deg gratis inspirasjon og påfyll så er det lurt å følge Liv til Ord på epost. Som takk får du en gave. Sjekk denne linken.