Er du klar for et skifte?

Verdenshistorien ble forandret, en ny tidsregning begynte. For oss som kan se historien fra framtiden er det opplagt, men for de som levde med Jesus i samtiden var det ikke slik. En helt ny sesong kom sammen med Jesus, ja et helt nytt tankesett bragte han med seg.

Disiplene forsto det ikke da, men skjønte det litt etter litt, hvilket skifte de var vitne til. Et skifte, men likevel den samme fortellingen; Om Guds rike. Men historien tok en ny vending. Vi fikk et nytt håp, ny kraft, ny myndighet og nåden. Det var vanskelig å gripe dette nye for de rundt Jesus, men sakte gikk det opp for kjernen av følgere. Og på pinsedagen kom det som var lovet og evangeliet gikk frem med stor kraft. Det var virkelig en ny tid. Det som var lovet kom. 

Selv om det aldri siden har vært et slikt skifte som ved Jesu død og oppstandelse, har det vært mange nye sesonger opp gjennom kirkehistorien. Slike skifter har vært vanskelig å se og akseptere der og da og de har møtt motstand. Vi mennesker henger ofte igjen i det som var. Vi vil ha det trygge og kjente. Om det så var fangenskapet i Egypt for Israelsfolket, der det i det minste var kjøttgryter. Eller om det var lengten etter den andre siden av Jordan, når det andre slaget i det lovede land mot Ai gikk tapt. Og slik erfarer vi vel ofte i våre liv også når motstanden kommer. Hvorfor dette Gud, var det slik det skulle bli? Det er lett å ty til klagingen, igjen. Jeg glemmer så fort og trenger å minne meg selv på alle Herrens velgjerninger. Verden er i omveltning på så mange områder, og mange lengter da tilbake til slik det var, at alt blir normalt, som før. For de fleste i verden er det normale stadige prøvelser og en evig kamp for å overleve. 

Hva med å stoppe opp å spørre Herren når ikke alt går slik vi trodde, eller håpet på. Hva handler dette om Gud? Hva vil du gjøre gjennom dette? Kanskje får vi noen svar som overrasker oss. Kanskje blir ting «normalt» for en tid, kanskje blir det aldri som før. Kanskje vil nettopp det gjøre oss som har hatt det så godt mer avhengig av Gud. Kanskje er det bra om ikke alt blir som før.

Det er stor sannsynlighet for at vi i fremtiden ikke kan drive menighet på samme måte som før, kanskje vil vi ikke få økonomiske tilskudd som før, kanskje blir vi i vesten også forfulgt, om ikke med sverdet, men med lover, påbud og forbud. Kanskje må vi være lovbrytere for å være tro mot Gud i framtiden. Kanskje er ikke denne framtiden så langt unna. Vil vi da rope og klage og lengte tilbake til komforten vi har i dag, eller er vi forventningsfulle til det Herren har for menigheten, for den nye sesongen? Det er vårt valg, vårt ansvar å være klar, å ville, å se. For Herren er ingenting umulig, og nettopp på grunn av oppstandelsen så kan vi være svært frimodige, ja vi MÅ være frimodige. Vi er fri, vi er ikke fordømt, vi er kraftfulle Kristus etterfølgere med Guds rike på innsiden.

Våkne opp, se hva Herren taler i dag. Vend øret til Hans røst. Han som lar det strømme vann i ødemarken, og får det til å blomstre der ingen trodde det var mulig. Ikke sov nå, vær trofast mot det Han har talt til deg, og det han kommer til å tale til deg. Vær velsignet, kjære søster og bror, vi er medvandrere i tiden. Håpet er sterkt, lyset skinner. Påskemorgen slukket sorgen, ja til evig tid. Vi går fram sterkere enn før, på grunn av det Jesus gjorde, på grunn av Jesu blod, på grunn av den Han er. Verden trenger oss i denne tid og tiden som kommer. Noen må skinne, noen må vise vei for mennesker som lengter etter noe de ikke kan sette ord på. Ikke slipp kallet ditt. Stå på din vaktpost og se hva Herren taler.