Turbulens kan være bra
Jeg døste den første delen av den fem timer lange flyturen. Jeg hadde med meg en bok jeg tenkte å la meg inspirere av, og lap-toppen lå klar i håndbagasjen i tilfelle skrivelysten kom over meg. Men de myke bevegelsene og den søvndyssende flyduren fikk meg til å hente frem nakkepute og rigge meg til for litt søvn.
Rundt meg var det noen som sov allerede, mens andre var langt inni i en spillefilm og hadde stengt verden ute med hodetelefoner. De fleste var opptatt med sitt og hadde funnet roen. Men plutselig, etter knappe to timer i luften, kanskje over de sveitsiske alper et sted, endret noe seg. Først var det bare litt urolige bevegelser, men så økte det på. Fest setebeltet skiltet lyste opp og det plinget i høyttalerne. Noen kikket ut av vinduet, som om de prøvde å se turbulensen. Jeg festet beltet og ryddet vekk løse ting. Snart ristet det kraftig opp og ned og sidelengs. Kapteinen informerte om det som skjedde. Vi var kommet inn i et middels kraftig turbulent område som ville vare en liten stund. Når flyet falt litt hørtes flere gisp, og det kilte i magen. Bøker ble lagt bort og laptoper slått sammen. Flyvertinnene ryddet unna vognene da det ble vanskelig å sjonglere de mange nytelsene mens flyet ristet i alle retninger.
Så, 15 minutter senere var det over. Det var da det slo meg. Turbulens kan være bra.
I verden er det virkelig turbulente tider og har vært det en stund. Og gjennom historien har mennesker erfart dette mange ganger. Store rystelser og endringer. Noe har blitt ristet så kraftig at det nærmest er snudd opp ned. Dette er faktisk ikke bare negativt, for vi våkner av turbulens. Vi blir skjerpet, lyttende, oppmerksomme og fester sikkerhetsbeltet. Å bli ristet såpass at vi kanskje revurderer det vi holder på med kan være av det gode. Kanskje kjenner vi at det var på tide å våkne av søvnen eller smelle sammen lap-toppen. Kanskje trengte vi å stramme til beltene litt.
En dag kommer det en turbulens som er så kraftig at det er for sent å stramme seg opp og hente olje til lampene. De ti uforstandige jomfruene som Jesus forteller om erfarte nettopp det, at det var for sent. Alle hadde sovnet, men de kloke hadde fylt olje på kannen som skulle lyse opp lampene når brudgommen kom. Når basunen lød, var de klar.
Du kan velge å la verdens turbulens uroe og stresse deg, eller la den fortelle deg noe. Den rister deg våken, opp fra søvnen og sløvheten. Den vekker deg fra å bare være opptatt med ditt. Den får deg til å se deg omkring og se mennesker som er urolige. Lytt til Kapteinens stemme hver dag, vær på alerten, gjør det Han ber deg om. Skulle det roe seg for en liten stund, ikke døs igjen. Verden trenger deg våken. Fyll heller olje på lampen og la den skinne i mørket. Da vil du kjenne at du lever, midt i turbulente tider.
Ønsker du å sikre deg gratis inspirasjon og påfyll så er det lurt å følge Liv til Ord på epost. Som takk får du en gave. Sjekk denne linken.
