Jeg mistet jobben

Som mamma til fire barn, fire eventyrlige reiser jorda rundt for å bli foreldre, ble det ganske snart klart for meg at det å ha en stor familie med alt det innebærer, noen ekstra behov, og hus og hage, ikke var forenelig med full jobb. Gud hadde gitt oss disse fire skattene og jeg ville ikke ødelegge meg selv eller andre ved å jobbe fullt. Jeg lengtet etter mer frihet og jeg ønsket å være mer tilgjengelig i hverdagen. Jeg ville absolutt ikke være en altfor sliten mamma gjennom barnas oppvekst og helst ikke ha altfor stressende morgener. En nesten umulig drøm om man jobber fullt spør du meg.

Jeg hadde også en lengt etter å bruke mer av mine skapende sider. Lenge hadde jeg hatt en drøm om å skrive om alt det spennende Gud gjør i menneskers liv.

Den dagen jeg fikk beskjed om avslag på søknaden om å jobbe deltid, og jeg knapt trodde hva jeg hørte, minnet Den hellige ånd meg om tre hendelser månedene i forkant. Fra tre ulike personer hadde jeg fått ord om at noe nytt lå foran meg. Kunne det hende at Gud så alt sammen og hadde behag i min lengt? Jeg valgte å tro det.

Så selv om tårene rant og jeg ikke ante hva som lå foran, bare at en fast inntekt ble borte og den mest krevende tiden som familie foran oss, så ble dette likevel starten på noe nytt. Saken var klar midt i tårene, jeg ville ikke ofre familien for en full, fast jobb. Liv til Ord ble dermed født da jeg mistet min faste jobb ufrivillig.

Det var mannen min som sa en tidlig lørdagsmorgen før vi hadde stått opp og barna fremdeles sov: Tone, det er jo Liv til Ord du vil. Og det beskriver godt det som forsiktig hadde vokst frem, skrive om Liv som er blitt forvandlet av Gud og om Liv som våger fordi de har fått noe større enn seg selv inn i livet sitt. I tillegg formidler jeg Ord til Liv sier mange. Så navnet virker både forlengs og baklengs. Dette ble starten på mitt enkeltmannsforetak. Så det begynte med at jeg jobbet som frilansjournalist og fikk reportasjer på trykk i en rekke aviser og magasin, og spesielt skrev jeg mye for avisen Dagen. I flere år hadde jeg fast spalte på siste siden i papirutgaven.

I årene som kom tok jeg to coach utdanninger, skrev flere bøker og tok en master i «global jounalism». Innimellom var jeg usikker på om det var journalistikken, samfunnsrøsten, eller inspiratoren, forfatteren og coachen som skulle bli veien videre. Det har så langt blitt det siste.

Det har ikke vært enkle år og i 2018/19 la jeg hele visjonen død. Jeg var utslitt, tjente for lite og hadde mislykket helt følte jeg. Jeg ofret det og ga det til Gud. Men i 2020 vekket han det til live igjen. Det er en egen historie.

Noe av det jeg brenner for å få ut er at vi må leve bærekraftige liv, og jeg tror altfor mange kompromisser med det Gud har tenkt for oss. Vi er ikke skapt for å klare alt det vi prøver å klare.

Jeg tror min egen historie om en lengt etter å leve enklere, prioritere familie, og en lengt etter å finne min plass som kristen, visjonær og skaper har gitt meg tyngde og en brann i det å hjelpe andre som kjenner det på samme måten. Det var gullet i min historie, som jeg skal skrive om neste uke, som trigget dette. En slags aksept for den man er og ikke prøve å være noen andre for å passe inn.

Så i dag er jeg mamma til fire unge voksne, gift med Arild, coach, journalist, forfatter og gründer av Liv til Ord. Vi bor i et stort hus i Sandefjord med masse behov, og er så heldige å ha en liten leilighet på Nord Kypros hvor jeg skriver fra akkurat nå. En drøm som så dagens lys under pandemien. På et tidspunkt hvor alt var mørkt i verden overrasket Gud oss med dette.

Det har vært en reise, men i dag kan jeg med trygghet si: Jeg hjelper kristne, kvinner spesielt, som bærer på drømmer og ideer, til å finne sin plass og få ut til verden det Gud har lagt i deres hjerte.

Vi må leve det livet Gud ber oss om og ikke det verden roper ut er riktig.

I tillegg lengter jeg etter å skrive bøker som bygger både troen, drømmen og livet med Gud.

Håper dette inspirerte deg til å leve det livet Gud kaller deg til, og ta gjerne kontakt om du trenger å snakke høyt med noen om det du bærer på.

Neste uke deler jeg mer om eventyreren og frihets-søkeren i meg, om lengten og drømmen etter å dra ut i verden, oppdage og se alt det spennende der ute. Jeg trodde det var noe galt med meg i mange år fordi jeg ikke passet inn i faste jobber. Neste uke får du lese mer om hvordan jeg opplevde Gud bekreftet meg. Det var jo faktisk Han som hadde skapt meg slik. Gud ønsker å bekrefte deg også, som føler du ikke helt har funnet din plass. Han vil la deg se gullet i din historie.