• Tone Dalhaug

En ny sesong?

Halleluja, Han er oppstanden. Ja, sannelig Han er oppstanden. Denne påskehilsenen er helt naturlig for oss å dele, vi som kan se historien for 2000 år siden fra framtiden. Men for de som levde med Jesus i samtiden var det ikke slik. De forsto det ikke da, men skjønte det litt etter litt, hvilket skifte de var vitne til ved Jesu død og oppstandelse.


Det ble et før og etter. Verdenshistorien ble forandret, en ny tidsregning begynte, en helt ny sesong kom sammen med Jesus, ja et helt nytt tankesett bragte han med seg, i forhold til datidens lærde og skriftlærde. Likevel var det den samme fortellingen, om Guds rike, han formidlet. Men historien tok en ny vending. Vi fikk et nytt håp, vi fikk ny kraft og ny myndighet. Et evig liv var vunnet for alle som tror. Det var vanskelig å gripe dette nye for de rundt Jesus. Men sakte gikk det opp for kjernen av følgere. Og på pinsedagen kom det som var lovet og evangeliet gikk frem med stor kraft. Det var virkelig en ny tid. Det som var lovet kom. Halleluja.


Endringer møter motstand. Selv om det aldri har vært et slikt skifte som ved Jesu død og oppstandelse siden, har det vært mange nye sesonger opp gjennom kirkehistorien. Slike skifter har vært vanskelig å se og akseptere der og da og de har møtt motstand. Vi mennesker henger ofte igjen i det som var. Vi vil ha det trygge og kjente. Om det så var fangenskapet i Egypt for Israelsfolket, tross alt der var det i det minste kjøttgryter. Eller om det var lengten etter den andre siden av Jordan, når det andre slaget i det lovede land mot Ai gikk tapt. Og slik erfarer vi vel ofte i våre liv også når mostanden kommer. Hvorfor dette Gud, var det slik det skulle bli? Iallefall kjenner jeg det sånn, ofte. Det er lett å ty til klagingen, igjen. Jeg glemmer så fort og trenger å minne meg selv på alle Herrens velgjerninger. Og kanskje er denne tiden verden nå er inne i en veldig mulighet til å stoppe opp. Mange lengter tilbake til slik det var, at alt blir normalt. Men det er vel helst den rike del av verden som lengter etter det, for de mange som kjemper for å overleve hver dag er dette med Covid 19 bare nok en kamp de må kjempe. Hva med å stoppe opp å spørre Herren når ikke alt går slik vi trodde, eller håpet på. Hva handler dette om Gud? Hva vil du gjøre gjennom dette? Kanskje får vi noen svar som overrasker oss. Kanskje blir ting «normalt» for en tid, kanskje blir det aldri som før. Kanskje vil nettopp det gjøre oss som har hatt det så godt mer avhengig av Gud. Kanskje er det bra om ikke alt blir som før.


Er vi klar for en ny sesong? Kan det hende at vi i fremtiden ikke kan drive menighet på samme måte som før, kanskje vil vi ikke få økonomiske tilskudd som før, kanskje blir vi i vesten også forfulgt, om ikke med sverdet, men med lover, påbud og forbud. Kanskje må vi være lovbrytere for å være tro mot Herren i framtiden. Kanskje er ikke denne framtiden så langt unna. Vil vi da rope og klage og lengte tilbake til komforten vi har i dag, eller er vi forventningsfulle til det Herren har for menigheten, for den nye sesongen? Det er vårt valg, vårt ansvar å være klar, å ville, å se. For Herren er ingenting umulig, og nettopp på grunn av oppstandelsen og kraften i det Jesus gjorde, så kan vi være svært frimodige, ja vi MÅ være frimodige. Vi er fri, vi er ikke fordømt, vi er kraftfulle Kristus etterfølgere med Guds rike på innsiden.


Hør hva Herren taler. Våkne opp, se hva Herren taler i dag. Vend øret til Hans røst. Han som lar det strømme vann i ødemarken, og får det til å blomstre der ingen trodde det var mulig. Ikke sov nå, vær trofast mot det Han har talt til deg, og det han kommer til å tale til deg. Vær velsignet, kjære søster og bror, vi er medvandrere i tiden. Håpet er sterkt, lyset skinner. Påskemorgen slukket sorgen, ja til evig tid. Vi går fram sterkere enn før, på grunn av det Jesus gjorde, på grunn av Jesu blod, på grunn av den Han er. Verden trenger oss i denne tid og tiden som kommer. Noen må skinne, noen må vise vei for mennesker som lengter etter noe de ikke kan sette ord på. Ikke slipp kallet ditt. Stå på din vaktpost og se hva Herren taler.


Vær trofast! For vi har fått del i Kristus, så sant vi helt til enden holder fast på den tillit vi hadde fra begynnelsen, for det blir sagt: «I dag om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter som under opprøret.» Hebr. 3, 14-15.


Tone.


138 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

©2020 LIV TIL ORD. Proudly created with Wix.com