• Tone Dalhaug

Den eventyrlige reisen, luke nr. 8

Oppdatert: mars 3

Den eventyrlige reisen – liv til ord 2014. Om å finne sin plass og sin hensikt.

Ensomt.

Jeg er i gang igjen. Det kjennes godt. Rolig farvann og solen skinner. Men en snikende følelse, som jeg såvidt har kjent på tidligere, blir sterkere og sterkere. Jeg speider og prøver å få øye på land, men det er ikke noe annet enn hav å se.

Jeg jobber med ideer og passer på å få påfyll av energi. Hyggelige ting og inspirasjon er gull verdt i denne fasen av reisen, i alle fasene egentlig. Men jeg savner å ha fellesskap med andre mennesker og båter som seiler forbi på samme oppdrag. Tenk å reise en liten konvoi, og kanskje tatt pause i samme havn. Vi kunne diskutert ideer og hjulpet hverandre videre. Men det er ingen å se.

Jeg kjenner faktisk tårene presse på. Hvor er alle de andre? Det kan da ikke bare være meg som legger ut på «Den eventyrlige reisen». Det er en merkelig følelse jeg har. Tårer, men likevel fredfullt. Forventning, samtidig så usigelig ensomt. Jeg løfter blikket opp mot himmelen og folder hendene.


© Spotmatik | Dreamstime.com


«Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere». Jeremia 29 vers 12.

Del gjerne videre 🙂 Vi du sikre at du får alle «lukene» rett i innboksen så skriver du eposten din inn i høyremenyen øverst. Fortsatt god adventstid. Hilsen Tone.

©2020 LIV TIL ORD. Proudly created with Wix.com