Gud på telefonen
Tilbake i 2008 fikk vi en forespørsel om vi ville bli foreldre til ei jente som bl.a trengte rullestol i hverdagen. I utgangspunktet ville vi jo bare si ja umiddelbart, men det dukket opp mange spørsmål som vi kjente at vi måtte utforske. Vi hadde tross alt tre barn fra før, og to av dem var på vei inn i tenårene.
Vi valgte å snakke med både leger og familier med kunnskap og lignende erfaringer. Vi skjønte etter hvert at her var det mye å tenke gjennom, og vi vendte oss til Gud i bønn.
En dag ringte jeg en dame som hadde to barn med lignende utfordringer som jenta vi fikk spørsmål om å bli foreldre til. Den ene av barna hennes var adoptert og den andre var fosterbarn. Jeg ville høre om hennes erfaringer.
Det var i denne samtalen at Gud nærmest brøt inn på telefonlinjen og snakket til meg. Dette er en av de sterkeste erfaringene jeg har i å høre Guds stemme. Jeg opplevde det som en indre, men sterk røst, som i løpet av 3-4 sekunder ga meg innsikt, tiltale og klarhet som det ville tatt flere minutter å fortelle i det naturlige.
Jeg hører Den hellige ånd i mitt indre:
Tone, dette er en for stor avgjørelse for dere å ta. Du må gi dette til meg, din himmelske Far, så skal jeg ta avgjørelsen for dere og gi dere klarhet.
Deretter blir jeg minnet om en hendelse fra noen år tidligere. Det var en situasjon som var veldig krevende for oss, hvor vi måtte ta en stor avgjørelse på vegne av et av barna våre, fordi et barn ikke ville være i stand til å vite hva som var best i den situasjonen vi var i. Den hellige ånd begynner å tale til mitt indre igjen, og jeg hører: Sånn som dere tok avgjørelsen for barnet deres den gang, slik vil jeg ta den for dere nå. Dette er for stort for dere å bære.
Alt dette hører jeg i løpet av noen få sekunder, og jeg gisper inn i telefonen. Damen i den andre enden lurer på hva som skjer, og jeg nærmest roper til henne: Jeg fikk se noe. Jeg tror Gud talte til meg akkurat nå.
Det hele var virkelig en sterk og underlig opplevelse.
I de neste ukene ble alt så klart for oss. Og en dag sto Arild og jeg på kjøkkenet. Jeg rørte i middagsgrytene og snudde meg mot mannen min. Vi kjente det begge to og omfavnet hverandre et øyeblikk. Så sier vi begge to – før ting var avklart, før alle svarene var på plass: Vi sier ja.
Noen ganger er det så mange forstyrrelser rundt store og viktige avgjørelser at vi ikke ser klart, eller tenker klart. Da er det godt å ha en himmelsk Far som man kan vende seg til. En som ser gjennom disse forstyrrelsene og frem i tid. Han vet alltid hva som er best.
